Den 23. februar 2022 la EU-kommisjonen frem et forslag til et direktiv som stiller krav til aktsomhetsvurderinger på områdene miljø og menneskerettigheter. Direktivet kalles CSDDD - eller Corporate Sustainability Due Diligence Directive.
Forslaget er for tiden til behandling i EU, men nedenfor gir vi deg en oversikt over direktivforslaget og noen av de viktigste punktene.
Hva er Corporate Sustainability Due Diligence?
CSDDD har sitt utspring i EUs ønske om juridisk bindende aktsomhetsvurderinger på områdene menneskerettigheter, klima og miljø, ettersom man mener at dagens rapportering og ikke-bindende initiativer ikke har tilstrekkelig effekt.
Noen EU-land er allerede i ferd med å vedta nasjonal lovgivning på dette området, og målet med CSDDD er derfor blant annet å innføre felles og harmoniserte krav til europeiske selskaper for å unngå et fragmentert marked for aktsomhetsvurderinger.
Hvilke selskaper vil omfattes av CSDDD?
Slik det ser ut nå, vil følgende selskaper omfattes av CSDDD:
- EU-selskaper med mer enn 500 ansatte og en nettoomsetning på mer enn 150 millioner euro.
- EU-bedrifter i høyrisikosektorer med mer enn 250 ansatte og en nettoomsetning på
mer enn 40 millioner euro. - Selskaper utenfor EU hvis de har en nettoomsetning i EU som overstiger terskelverdiene ovenfor.
omsetningstersklene ovenfor.
Det ovennevnte er ennå ikke vedtatt, og det foreligger ulike forslag i EU. Rådet foreslår en innfasingsmodell der direktivet i første omgang skal gjelde for de største selskapene, mens justiskomiteen foreslår å senke terskelverdiene for virkeområdet.
Selskaper som faller under de ovennevnte terskelverdiene, vil ikke være direkte omfattet av direktivet, men for mange vil det likevel ha betydning. Dette gjelder for eksempel mindre selskaper som er en del av verdikjeden til et større selskap som omfattes av CSDDD.
Hva må selskapene overholde?
CSDD-direktivet fastsetter regler for aktsomhetsvurderinger, og reglene vil gjelde for selskapenes egen virksomhet, datterselskapenes virksomhet og deres verdikjede. "Verdikjede" defineres i denne sammenheng som "direkte og indirekte etablerte forretningsforbindelser".
Nærmere bestemt vil CSDDD kreve at selskapene skal:
- Integrere aktsomhetsvurderinger i retningslinjene sine, herunder:
- Beskrive selskapets tilnærming til aktsomhetsvurderinger på kort, mellomlang og lang sikt
- Utarbeide etiske retningslinjer som beskriver regler og prinsipper som skal følges av selskapet og dets datterselskaper
- Beskriver prosessen for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre at de etiske retningslinjene etterleves både internt og i verdikjeden
- Identifiserer faktiske eller potensielle negative menneskerettighetsrelaterte og miljømessige påvirkninger
- Forebygger og/eller reduserer potensiell påvirkning og stopper og/eller minimerer faktiske påvirkninger
- Etablerer og opprettholder en prosedyre for klagebehandling
- Overvåker at retningslinjene for aktsomhetsvurderinger er effektive
- Kommuniserer offentlig om aktsomhetsvurderingsprosessen
I tillegg foreslår direktivet en spesifikk regel om ledelsens ansvar, som innebærer at styret og administrasjonen skal ta hensyn til påvirkning på miljø, klima og menneskerettigheter i alle ledelsesbeslutninger.
