ESG (Environmental, Social and Governance) er et organisatorisk verktøy som virksomheter bruker for å måle og forbedre sin klima- og miljøpåvirkning i forhold til FNs mål for bærekraftig utvikling. Det handler ikke bare om å oppfylle reguleringskrav eller å fremstå som samfunnsansvarlig. Det er en strategisk prosess som kan fremme innovasjon, styrke omdømme og skape langsiktige verdier for organisasjonen.
Ved å fordype seg i de tre kjerneområdene – miljø, samfunnsansvar og ledelse – kan organisasjonen bidra positivt til samfunnet, og samtidig posisjonere seg innenfor bærekraftig forretningsdrift og dermed snu utfordringene om til en konkurransefordel.
Hva er ESG-rapportering?
En ESG-rapport er en omfattende, strukturert og transparent presentasjon av organisasjonens prestasjoner innenfor miljø, ansvar og ledelse. Den gjør det mulig for bedriften å sammenligne og vurdere bærekraftsinnsats på tvers av ulike selskaper og sektorer. Rapporten forteller noe om organisasjonens verdier, kultur og bærekraftig strategi. Dette gjør at interessenter kan forstå hvordan organisasjonen håndterer ESG-risikoer og -muligheter, og hvordan den bidrar til bærekraftige mål og samfunnsverdi.
Tidligere har det vært flere utfordringer ved ESG-rapportering, da det før ikke fantes et standardisert rammeverk for hvordan rapportene skulle utføres, slik man har i dag. Ulike definisjoner og verktøy ga plass til vage påstander, og gjorde det vanskelig for bedrifter å vurdere og sammenligne den reelle innsatsen en organisasjon bidro med til bærekraftighet.
Med det nye EU-direktivet om bærekraftsrapportering, CSRD, ønsker man å gjøre opp for fortidens ustrukturerte tilnærming, og heller stille klare krav til innholdet i ESG-rapporten. Til å begynne med vil CSRD omfatte ca. 49 000 selskaper på tvers av EUs medlemsland.
LES OGSÅ: NFRD vs. CSRD - hva er forskjellen og hva betyr det for deg?
Hva er ESG-nøkkeltall?
ESG-nøkkeltall er de konkrete beregningene som brukes til å vurdere og rapportere en organisasjons prestasjoner på de tre hovedområdene. De gir et kvantitativt bilde av organisasjonens bærekraftsarbeid, og kalles også for ikke-finansielle nøkkeltall.
Selv om nøkkeltallene varierer fra organisasjon til organisasjon, er det avgjørende å sørge for en konsekvent rapportering. Her kan det være en fordel at tallene følger internasjonale standarder når det gjelder definisjoner og beregningsmetoder. I tillegg er det viktig følge god rapporteringsskikk, slik at ESG-nøkkeltallene blir like pålitelige som tradisjonelle finansielle data.
Dette inkluderer blant annet følgende steg:
- Avgrense – følg den økonomiske rammen
- Konsolidering – følge de økonomiske reglene for sammenslåing av data
- Periode – følge samme periode som regnskapet
- Regnskapspraksis – beskrive metodene som brukes for å måle ESG-data
- Opptreden - redegjør og forklar utviklingen av tallene i en periode på 3-5 år
ESG-nøkkeltallene er viktige av to grunner: For det første, kan investorer og interessenter få et innblikk i organisasjonens arbeid med bærekraft og samfunnsansvar. For det andre, er det en mulighet til å sette mål og følge med på utviklingen for fremtidig forbedring.
Nedenfor er noen eksempler på ESG-nøkkelindikatorer det kan være bra å rapportere. Det er imidlertid viktig å understreke at hvilke nøkkelindikatorer som rapporteres bør tilpasses til virksomheten
- (E)nvironment: CO2e-utslipp, energiforbruk, fornybart energiforbruk, vannforbruk, håndtering av farlig avfall og håndtering av resirkulerbart avfall.
- (S)ocial: Sykefravær, arbeidsulykker, gjennomtrekk av ansatte, medarbeidertilfredshet, og kjønnsmangfold både generelt for organisasjonen, men også i ledelsen.
- (G)overnance: Lønnsforskjeller mellom administrerende direktør og ansatte, samt lønnsforskjeller mellom kjønn.
Hvis en organisasjon er underlagt CSRD, må den følge de standardene som er satt av ESRS (European Sustainability Reporting Standards) for å sikre nødvendig datainnsamling og CSRD-samsvar.
Hvem skal utføre ESG-rapporteringen?
ESG-rapportering er ikke lenger forbeholdt store multinasjonale selskaper. Organisasjoner av alle størrelser og typer bør vurdere å utarbeide ESG-rapporter som en avgjørende praksis for ansvarlig virksomhetsledelse. Dette inkluderer bedrifter, ideelle organisasjoner og offentlige institusjoner.
Om ESG-rapportering er frivillig eller obligatorisk, avhenger av den spesifikke situasjonen til hver organisasjon. Noen norske organisasjoner er lovpålagt å følge CSRD fra regnskapsåret 2024. Men selv om organisasjonen din ikke er omfattet av direktivet, kan du likevel risikere å bli indirekte berørt, og pålagt å utarbeide en form for ESG-rapport.
De omfattede organisasjonene er pålagt å rapportere om ESG-aspekter i hele verdikjden til selskapet, inkludert når det gjelder selskapets produkter og tjenester, samt forretningsrelasjoner og leverandører. Dette skaper en dominoeffekt som også påvirker organisasjoner som utgjør en del av verdikjeden til et selskap underlagt disse reglene.
Hvorfor er ESG-rapportering viktig?
ESG-rapportering fremmer tillit og åpenhet ved å gi investorer, kunder og ansatte et klart bilde av organisasjonens bærekraftsarbeid. Rapportering reduserer risikoen for greenwashing og styrker organisasjonens omdømme.
Stadig flere organisasjoner blir underlagt regelverk på området, for eksempel CSRD. Korrekt ESG-rapportering sikrer overholdelse av gjeldende lover og regler. Men det er ikke bare engasjerte organisasjoner som kan dra nytte av ESG-rapportering. Ved å integrere ESG-mål i forretningsstrategien kan organisasjonen identifisere nye muligheter, minimere risiko og skape langsiktige verdier. Det kan føre til innovasjon og en sterkere markedsposisjon, uavhengig av størrelsen på organisasjonen. Samtidig legger investorer i økende grad vekt på ESG-faktorer ved vurdering av investeringsmuligheter, og i en verden hvor bærekraft blir mer og mer sentralt, kan ESG-rapportering derfor utgjøre et konkurransefortrinn.
Samlet sett er ESG-rapportering ikke bare et verktøy for å måle og rapportere innsatsen en organisasjon legger i bærekraft; det er en strategisk tilnærming som kobler organisasjonens kjernevirksomhet med dens sosiale, miljømessige og ledelsesmessige ansvar.
LES OGSÅ: ESG-rapportering: Kan du måle dit bidrag til FNs bærekraftsmål?
Steg for steg: Slik kommer du i gang med ESG-rapportering
Å komme i gang med ESG-rapportering kan virke som en komplisert prosess, men med en strukturert tilnærming kan den gjøres håndterlig. Det handler om å forstå organisasjonens nåværende posisjon, sette klare mål, implementere strategier og overvåke fremdrift.
Steg for steg ser prosessen slik ut:
1) Vurdering av nåværende status
Start med å analysere organisasjonens nåværende ESG-praksis: Hvor står organisasjonen i forhold til miljø, samfunnsansvar og ledelse – hvilke elementer jobbes det allerede med, hva er på plass og hva kan forbedres?
2) Fastsette mål og strategier
En tydelig ESG-strategi er avgjørende for å lykkes. Dette trinnet innebærer å definere organisasjonens mål i forhold til ESG, og å lage en plan for hvordan målene skal nås. Det er viktig å være klar over at ingen organisasjon kan gjøre alt på alle områder – det handler derfor om å se på hvordan akkurat din organisasjon kan utgjøre en forskjell.
Spesielt i forbindelse med CSRD er det viktig for selskapene det gjelder å definere ambisjonsnivået sitt. Det er relevant å kjenne til målet for å sikre at ressursene som skal tildeles er i samsvar med det virksomheten ønsker å oppnå.
3) Gjennomføring
Når ESG-prinsipper skal integreres i den daglige driften, må det også utvikles nye retningslinjer, prosedyrer og praksiser for å sikre at de berørte ansatte vet hva som skal gjøres og hvordan. Ekstern rådgivning kan være nødvendig for å sikre at ESG-mål integreres i alle aspekter av organisasjonen.
4) Måling og overvåking
ESG-løsninger, -verktøy og -metoder for å spore utvikling, er avgjørende for å lykkes med ESG-rapportering. Det er derfor viktig å velge de riktige verktøyene for å kunne måle og overvåke organisasjonens ytelse mot etablerte ESG-mål.
ESG-rapportering er ikke en isolert oppgave, men en integrert del av organisasjonens overordnede strategi og drift. Det krever derfor ikke bare en klar plan og de riktige verktøyene, men også sterk støtte fra ledelse og tilgang på nødvendige ressurser. Det inkluderer investering i kompetente medarbeidere og teknologiske løsninger som kan understøtte datainnsamling og analyse. Uten dette engasjementet, og støtten fra toppen, kan ESG-rapportering bli overfladisk og utilstrekkelig.
Bærekraft blir bare viktigere
Med økende global bevissthet om klimaendringer, sosiale ulikheter og etisk lederskap, vil kravene til transparent og ansvarlig rapportering bare fortsette å vokse. Teknologiske fremskritt vil gjøre det enklere å samle inn og analysere data, mens nye regulatoriske initiativer, som CSRD, vil forme standardene for rapportering. Samtidig vil investorer og forbrukere fortsette å vektlegge ESG-faktorer i fremtiden – trolig mer enn nå – noe som kan føre til økt integrering av ESG-kriterier både i investeringsbeslutninger og forbrukeratferd.
Det konstante og stadig økende fokuset på bærekraft gjør at organisasjonens ESG-strategier må være smidige og tilpasningsdyktige til nye muligheter og utfordringer. Dette inkluderer blant annet kontinuerlig overvåking av ESG-prestasjoner, jevnlige oppdateringer av mål og strategier, samt engasjement for å lære og forbedre. Kontinuerlig forbedring sikrer at organisasjonens ESG-rapportering forblir relevant og effektiv, og at organisasjonen kan reagere proaktivt på endringer, både i markedet og i samfunnet.
