I desember 2019 la EU-kommisjonen frem et ambisiøst mål om å bli det aller første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Målet er, for å bedre den generelle livskvaliteten for borgerne i medlemslandene, å satse på nye jobber, mer effektiv energi og smartere transportmidler.
Ettersom dette ikke er en liten oppgave, kreves det en omfattende og ambisiøs plan, som går under navnet Europas grønne giv. Dette er et av seks prioriteter som skal støtte kampen om et klimanøytralt kontinent.
Hva er Europas grønne giv?
Grønn giv er en rekke av strategier, hvor et av disse er redusering av klimagassutslipp. EUs medlemsland har besluttet at utslippet av klimagassutslipp skal minskes med 55% frem til 2030, sammenlignet med utslipp fra 1990. Deretter jobbes det med klimanøytralitet. Samlet sett understøtter EUs grønne giv en omstilling av hele Europas samfunn, for å kunne skape en mer moderne og konkurransedyktig økonomi.
Formålet med grønn giv er å øke mulighetene for den effektive bruken av ressursene, ved å gå over til en sirkulær økonomi. Ved å stoppe klimaforandringene, snur man også om på tapet av biodiversitet og stanser forurensning.
Arbeidet med grønn giv er enda underveis, og mange av de forskjellige strategiene er enda ikke helt klare. Det er derimot noen elementer som er ferdiggjort:
- En klimalov, som skal være gjeldende for alle EUs medlemsland
- Omstilling til vedvarende energi
- Omfattende besparelser i energisektoren
- Omstilling av transportsektoren
- En handlingsplan for sirkulær økonomi
- En strategi for biodiversitet
For å kunne omsette disse initiativene til en gjeldende lovgivning har EU-kommisjonen utviklet «Fit for 55» (Klar for 55). Dette er en pakke av lovforslag, som reviderer gjeldende klima-, energi-, og transportrelatert lovgiving, ved å innføre nye initiativer tilpasset EUs mål om klimanøytralitet.
Les også: Hva er EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet?
Europeisk klimalov gjør klimanøytralitet til en juridisk forpliktelse
Den europeiske klimalov ble vedtatt 28. juni 2021. I denne lovfestes målet om klimanøytralitet innen 2050, samtidig som den fastsetter et bindende EU-klimamål om minst 55% reduksjon av CO2 innen 2030.
Medlemmer av EU er omfattet av EU sin felles energi- og klimapolitiske innsats, så klimaloven vil også spille en stor rolle for disse virksomhetenes innsats rundt bærekraft og miljø. Det kommer til å bli en stigende etterspørsel på virksomheter som har satt seg inn i disse miljøutfordringene, og ikke minst også de som er interessert i dette på et strategisk og operasjonelt nivå.
Fokuspunktet er bærekraftrapportering
Per 1. januar 2024 blir direktivet for ikke-finansiell rapportering i EU (NFDR) erstattet av et nytt direktiv om bærekraftrapportering (CSRD), som er med på å understøtte EUs grønne giv. Fokuset er at den bærekraftige innsatsen til hver enkelt virksomhet skal bli enda mer synlig. Dette skal føre til en større gjennomsiktighet og sammenlignbarhet på tvers av bransjene, både for investorer, samarbeidspartnere og leverandører.
CSRD er dessuten en del av en større bærekraftig finansieringspakke, som forsterker den grønne giv ved å kanalisere de private investeringene over til en klimanøytral økonomi. Finansieringspakken omfatter også EUs taksonomi, som inneholder avklaringer om de økonomiske aktivitetene som bidrar mest til å oppfylle EUs miljømål.
EUs grønne giv er derfor en klimaparaply, som samler alle delelementene under et og samme tak – både EUs taksonomi og CSRD. Dette, slik at vi i felleskap kan nå det ambisiøse målet om et klimanøytralt kontinent innen 2050.
