Finansielle institusjoner må følge et visst regelsett når det kommer til bæredyktig rapportering. Regulativet er kjent som SFDR - les her, hva det dreier seg om.
SFDR - EUs forordning om bærekraftig finans

SFDR - EUs forordning om bærekraftig finans

Time Reading
4 minutters lesing
ESG

Våren 2021 lanserte EU et nytt regelverk som kalles Sustainable Finance Disclosure Regulation. På norsk kalles det Offentliggjøringsforordning eller bare forkortet til SFDR.

Forordningen gir konkret veiledning om finansmarkedsaktørenes og finansrådgivernes opplysningsplikt når det gjelder integrering av miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG). Opplysningskravene skal hjelpe investorene til å forstå hvordan finansinstitusjonene arbeider med bærekraft for å sikre et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger.

Nedenfor ser vi nærmere på formålet med forordningen, hvilke organisasjoner som omfattes av den, hva den betyr for den enkelte organisasjon og hvordan SFDR forholder seg til andre bærekraftsinitiativer i EU.

Hva er formålet med SFDR?

SFDR har som mål å øke åpenheten om bærekraft blant finansinstitusjoner. Forordningen består av opplysningskrav på organisasjons-, tjeneste- og produktnivå, og både finansmarkedsaktører og finansielle rådgivere er forpliktet til å opplyse på sine nettsider hvordan de integrerer bærekraftsrisiko i henholdsvis investeringsbeslutninger og investeringsrådgivning.

Målet er å standardisere bærekraftsmålene og samtidig forhindre grønnvasking og muliggjøre sammenligninger på tvers av organisasjoner, slik at investorene kan ta de riktige investeringsbeslutningene når det gjelder bærekraftige investeringer.

Hva er bærekraftige investeringer?

Begrepet "bærekraftige investeringer" er i SFDR definert som investeringer som bidrar til enten miljømål (f.eks. reduksjon av klimaendringer, forebygging av forurensning osv.) eller sosiale mål (f.eks. respekt for menneske- og arbeidstakerrettigheter).

I tillegg må følgende to krav være oppfylt:

  • Investeringen må ikke i vesentlig grad skade noen av de miljømessige eller sosiale målene
  • Selskapet som det investeres i må følge god praksis for eierstyring og selskapsledelse

Miljømålene er definert og utdypet i EUs taksonomiforordning, som du kan lese mer om i denne artikkelen: Hva er EUs taksonomi for miljømessig bærekraft?

Hvem er underlagt opplysningsplikten?

SFDR gjelder først og fremst for finansinstitusjoner, inkludert banker, forsikringsselskaper, kapitalforvaltere og verdipapirforetak som opererer innenfor EUs grenser. Organisasjoner utenfor EU vil imidlertid bli påvirket indirekte gjennom datterselskaper i EU, levering av tjenester i EU eller generelt markedspress.

På selskapsnivå er finansinstitusjonene pålagt å opplyse om hvordan de integrerer bærekraftsrisiko i henholdsvis investeringsbeslutninger og investeringsrådgivning. Bærekraftsrisiko defineres i forordningen som miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold som kan ha en vesentlig negativ innvirkning på investeringens verdi hvis de inntreffer.

Organisasjoner må blant annet offentliggjøre informasjon om:

  • bruk av retningslinjer for å identifisere og prioritere negative bærekraftsrisikoer
  • håndteringen av negative bærekraftsrisikoer
  • oppfyllelse av etiske retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift

På produktnivå krever opplysningsplikten blant annet at tvers gjennom bærekraftige finansielle produkter må kunne forklare hvordan bærekraftsmålene skal oppnås. For delvis bærekraftige finansielle produkter vil det si at det skal redegjøres for hvordan de bærekraftige egenskapene er oppfylt i produktet.

En del av en større politisk agenda

EU har for alvor satt bærekraft på dagsordenen med sitt ambisiøse mål om å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Dette er ingen enkel oppgave og krever tiltak på mange fronter.

SFDR er en del av den omfattende bærekraftstrategien, og det er en tett sammenheng mellom offentliggjøringsforordningen og EUs taksonomiforordning samt EUs grønne giv. Mens taksonomiforordningen konkretiserer og utvider en rekke av opplysningspliktene i opplysningsforordningen, fungerer Green Deal som en klimaparaply som samler alle bærekraftselementene under ett tak, slik at vi kan nå det ambisiøse målet sammen.

LES OGSÅ: EUs grønne giv: Et klimanøytralt kontinent innen 2050

Logo