Direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD), som utgjør de nåværende retningslinjene for ikke-finansiell rapportering, og EUs nye initiativ CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), som er under utvikling, har begge et fokus på at bærekraftsrapportering skal likestilles med finansiell rapportering på sikt.
Men hva er forskjellen mellom de to, og er CSRD en etterfølger til NFRD - eller vil selskaper i EU måtte forholde seg til to ulike rapporteringssystemer?
Hva er NFRD?
NFRD - også kjent som direktivet 2014/95/EU - fastsetter reglene for offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon og informasjon om mangfold knyttet til ESG-områdene for EU-selskaper med mer enn 500 ansatte, dette inkludert børsnoterte selskaper, forsikringsselskaper og banker.
Direktivet har to hovedmål: å gjøre ikke-finansiell informasjon tilgjengelig for interessenter og investorer, og å oppmuntre samfunnet til å ta ansvar for sosiale og miljømessige spørsmål.
I henhold til direktivet skal selskapene blant annet rapportere om forretningsutvikling, resultater, innvirkning og posisjon i forhold til en forhåndsdefinert liste over ikke-finansielle forhold. I tillegg skal de også offentliggjøre sine års- og bærekraftsrapporter.
Hva er CSRD?
CSRD er et nytt EU-direktiv som endrer og styrker dagens krav til selskapers bærekraftsrapportering. Og ja, la oss slå fast med en gang - CSRD kommer til å erstatte NFRD.
Formålet med det nye direktivet er å standardisere rapporteringene og gjøre det enklere å sammenligne selskapers bærekraftsdata på tvers av enheter og fokusområder. Dette vil øke åpenheten på området og oppmuntre til et enda større fokus på selskapenes bærekraftsarbeid - både internt og eksternt.
NFRD vs. CSRD - hva er de viktigste forskjellene?
Hovedformålet med overgangen til CSRD er å redusere manglene ved NFRD. På et europeisk nivå vil for eksempel antallet selskaper som blir påvirket av dette utvides fra rundt 11 700 til rundt 49 000.
Når det gjelder rapporteringskravene i CSRD, vil kravene fra NFRD bli endret. I tillegg til NFRD, introduseres følgende emner:
- Dobbel vesentlighet ("Double Materiality"): Analysere og rapportere om både påvirkningen selskapet har på samfunnet og på miljøet ("Impact Materiality"), og bærekraftsrisikoen som selskapet opplever ("Financial Materiality") - f.eks. på grunn av klimaendringer og ressursknapphet.
- Formulering av langsiktige miljømessige, sosiale og styringsmessige mål og politikker.
- Due diligence-gjennomgang av selskapets virksomhet og leverandørkjede.
- Videreformidling av informasjon angående immaterielle eiendeler (sosial, menneskelig og intellektuell kapital).
- Rapportering i henhold til Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) og EUs taksonomiforordning.
- Integrert rapportering og obligatorisk ekstern kontroll.
- Digital "tagging" av informasjon, slik at den kan leses av maskiner.
- Ekstern tredjeparts revisjon.
Når trer CSRD i kraft, og hva betyr det for deg?
EUs nye tilnærming er mer omfattende enn forgjengerens. Den gjelder nemlig for selskaper som er notert på et regulert marked i EU og som oppfyller to av de følgende tre tersklene:
- Et gjennomsnitt på 250 eller flere heltidsansatte.
- En balansesum på mer enn 20 millioner euro
- 40 millioner euro eller mer i nettoomsetning
I Norge har det tidligere direktivet - NFRD - vært overimplementert i den forstand at det siden 2018 har vært gjeldende for utvalgte selskaper med opptil 250 heltidsansatte. Det betyr at det nye direktivet ikke kommer til å omfatte flere selskaper enn de som allerede er vant til ikke-finansiell rapportering.
For store og børsnoterte selskaper vil CSR-direktivet tre i kraft fra 1. januar 2024, mens det forventes at små og mellomstore bedrifter, samt andre organisasjoner først skal leve opp til de nye kravene fra 2026.
Hvis selskapet ditt tilhører SMB-segmentet, kan du imidlertid forvente å bli berørt før 2026. Dette skyldes at de strengere kravene til store selskaper vil spre seg nedover i forsyningskjeden.
