Organisasjoner står i dag overfor økende krav til bærekraftig forretningsdrift og klima- og miljøledelse. Ikke bare i kraft av myndighetskrav, men også gjennom forventninger fra ulike interessenter – helt fra ansatte og kunder til leverandører og samarbeidspartnere.
Enten du driver en større eller en mindre organisasjon, er ESG-rapportering helt nødvendig hvis du skal beholde alle involverte i økosystemet. ESG handler om bærekraft, om miljømessige, sosiale og styringsmessige spørsmål.
Hva er ESG?
ESG står for miljø- (environmental), sosiale- (social) og forretningsetiske forhold (governance). Det er et organisatorisk verktøy som virksomheter bruker for å måle og forbedre sin klima- og miljøpåvirkning i forhold til FNs mål for bærekraftig utvikling. I praksis er ESG-rapportering en offentliggjøring av data som forklarer en gitt organisasjons påvirkning og merverdi på tre områder: miljø, samfunn og ledelse.
- Environmental (miljøforhold) beskriver hvordan en organisasjon opptrer som forvalter av naturen. Den analyserer hvordan organisasjonens aktiviteter påvirker miljøet og håndterer miljørisikoer. For eksempel ressursknapphet og -forvaltning, bevaring av naturressurser, behandling av dyr og klimagassutslipp.
- Social (sosiale forhold) undersøker styrkene og svakhetene ved måten en organisasjon forvalter forholdet til ansatte, leverandører, kunder og lokalsamfunnene der den driver sin virksomhet. Herunder blant annet arbeidsforhold, virksomhet i konfliktområder, helse og sikkerhet, forholdet til de ansatte og mangfold.
- Governance (forretningsetiske forhold) handler om organisasjonens ledelse, lederlønn, revisjon, internkontroll og aksjonærrettigheter. Dette omfatter også spørsmål som lederlønn, likestilling, bestikkelser, korrupsjon og mangfold i styret.
ESG og ESG-rapportering er viktig, fordi det er en mulighet til å gi omverdenen et mer nyansert bilde av organisasjonen din. Et bilde som viser at organisasjonen tar ansvar. Selv den mest bærekraftige organisasjonen påvirker miljøet og omgivelsene i større eller mindre grad, og ingen påvirkning er derfor heller ikke målet. Det handler om å være bevisst og ærlig, både om organisasjonens negative påvirkning og positive verdiskaping. Samtidig som at man hele tiden jobber kontinuerlig for å forbedre den.
LES OGSÅ: Få kontroll over organisasjonens ESG-risikoer
ESG-strategi: Prioriter bærekraft
En proaktiv ESG-strategi fokuserer på å integrere bærekraft i alle deler av virksomhetens drift, og viser omverdenen at organisasjonen gjør en helhjertet innsats for å oppfylle miljøstandarder, fremme sosial rettferdighet og opprettholde etisk ledelse og åpenhet. Denne strategien er ikke bare en del av selskapets daglige operasjoner, men også et tydelig signal til interessenter om at virksomheten er dedikert til å opptre ansvarlig og bærekraftig på lang sikt.
Tidligere var kravet om bærekraft ofte drevet av press fra interessenter, men i dag støttes det også av en rekke regulatoriske krav. Et eksempel på dette er EU-reguleringen Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Denne lovgivningen krever at mange selskaper rapporterer om sine bærekraftprestasjoner. Dette understreker viktigheten av bærekraftsarbeid og dets betydning for forretningsdrift og investeringer for mange større virksomheter.
Men det er ikke bare de store selskapene som blir påvirket. ESG spiller også en avgjørende rolle for mindre bedrifter. Som en del av verdikjeden til større selskaper som må overholde krav og reguleringer som CSRD, er det viktig for mindre bedrifter å undersøke hvordan dette påvirker deres forretning. Selv om de kanskje ikke direkte omfattes av de juridiske kravene, kan de fortsatt bli påvirket av kundekrav som etterspør bærekraftige leverandører.
Derfor er det avgjørende for bedrifter i alle størrelser å ha en proaktiv ESG-strategi. Samtidig er det fordelaktig å kontinuerlig optimalisere ESG-strategien for å møte fremtidige krav og muligheter.
Når blir ESG et krav?
CSRD trer gradvis i kraft for mange selskaper i EU, og siden Norge er en del av EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet), vil CSRD bli innført i norsk lovgivning og dermed gjelde for norske selskaper. Virksomheter i EU vil bli pålagt å overholde de spesifiserte kravene for bærekraftsrapportering innenfor de fastsatte tidsrammene.
1. januar 2024, med rapportering i 2025:
Børsnoterte selskaper med over 500 ansatte, inkludert de som allerede rapporterer etter direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD).
1. januar 2025, med rapportering i 2026:
Andre store selskaper som oppfyller to av tre kriterier:
- Balansesum: 290 millioner NOK.
- Nettoomsetning: 580 millioner NOK.
- Antall ansatte: 250
1. januar 2026, med rapportering i 2027:
Børsnoterte små og mellomstore selskaper (SMB).
I Norge har vi også Åpenhetsloven, som spiller en viktig rolle i å styrke norske selskapers fokus på bærekraft og ansvarlighet. Selv om CSRD og Åpenhetsloven begge styrker de norske selskapers ansvarlighet, har de ulike innfallsvinkler.
CSRD innfører detaljerte krav til bærekraftsrapportering for store selskaper, med fokus på miljø, sosiale forhold og styring (ESG). Åpenhetsloven krever derimot at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeder, og offentliggjør dette.
LES OGSÅ: Hvad er åpenhetsloven, og hvad betyder den?
Hvordan måle ESG?
Hvilke områder som er relevante å inkludere i ESG-arbeidet, varierer fra organisasjon til organisasjon. Det kan eksempelvis være en negativ innvirkning på miljøet som følge av avfall og energiforbruk, eller det kan være noe helt annet som organisasjonens positive bidrag til likestilling. Et annet eksempel er relevante områder knyttet til FNs bærekraftsmål.
Når det gjelder måling, er det viktig å være konsekvent i rapporteringen, og det er derfor en fordel å følge internasjonale standarder både når det gjelder definisjoner og beregningsmetoder. I tillegg anbefales det å følge god rapporteringspraksis, slik at aktuelle data gis samme verdi som finansielle data:
- Avgrensning
- Konsolidering
- Periode
- Regnskapsprinsipper
- Resultat og utvikling
Hva er ESG-data?
ESG-data utgjør en viktig del av ESG (Environmental, Social, and Governance)-analysen og rapporteringen. Disse dataene består av informasjon som evaluerer en organisasjons prestasjoner og påvirkning innen miljømessige, sosiale og styringsmessige områder.
Eksempler på ESG-data:
- Miljømessige ESG-data: Dette inkluderer en virksomhets årlige rapport om dens karbonutslipp og vannforbruk. For eksempel viser det CO₂-utslipp og vannforbruk som følge av virksomhetens aktiviteter.
- Sosiale ESG-data: Dette omfatter informasjon om selskapets politikk og praksis knyttet til arbeidsforhold, ansatterettigheter og mangfold. Eksempler kan være tiltak for å fremme mangfold og initiativer som støtter ansattes trivsel.
- Styringsmessige ESG-data: Dette inkluderer informasjon om selskapets styringspraksis og etiske retningslinjer, som rapportering, åpenhet og integritet i organisasjonens drift.
Ved å samle inn og rapportere slike ESG-data kan organisasjoner gi interessenter et mer detaljert bilde av deres prestasjoner og innvirkning på miljøet, samfunnet og styringsmessige forhold. Dette er en viktig del av å vise at organisasjonen tar ansvar og arbeider for å forbedre sin samlede ESG-ytelse.
ESGs betydning: Hvorfor er det viktig?
I dag er ESG relevant for alle organisasjoner, og gjennom en rekke regulatoriske initiativer har det blitt mer formalisert, noe som skjerper behovet for å integrere disse prinsippene i forretningsstrategien. Både kunder, samarbeidspartnere og ansatte legger i økende grad vekt på bærekraft, miljøhensyn, likestilling osv., og ESG har derfor blitt et nødvendig tiltak for å styrke organisasjonens omdømme.
Bærekraft er det nye idealet, og i fremtiden vil det være utfordrende å drive en vellykket virksomhet uten å håndtere organisasjonens miljø- og samfunnspåvirkning. Organisasjoner som ønsker å ligge i forkant av både regelverk og konkurranse, har alt å vinne på å begynne å integrere ESG som en kjernekomponent i sitt organisatoriske DNA. Dette vil ikke bare forbedre deres bærekraftsprofil, men også styrke deres langsiktige levedyktighet og konkurranseevne i markedet.
