CSR, ESG – og nå CSRD. Bærekraft har virkelig kommet på agendaen i mange norske virksomheter, og med EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering, står mange organisasjoner overfor et nytt lovverk som kommer til å ha grunnleggende betydning for deres bærekraftsarbeid.
Direktivet vil påvirke hele organisasjonens verdikjede for både upstream og downstream aktiviteter, og derfor er det viktig å få ordentlig kontroll på oppgaven.
Vi skal se nærmere på direktivet og vil redegjøre for formålet med initiativet, samt EUs ambisjoner på området. Samtidig undersøker vi hvem som omfattes av CSRD og hva det skal rapporteres om.
Hva er CSRD?
CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive og er et nytt EU-direktiv som endrer og skjerper kravene til virksomheters bærekraftsrapportering.
Formålet med EUs nye initiativ er å standardisere rapportering- og øke åpenheten på bærekraftsområdet. Dette for at både investorer, leverandører og kunder lettere kan tyde en organisasjons bærekraftige innsats. Samtidig vil CSRD bøte på noen av manglene ved direktivet NFRD, som tidligere var gjeldende.
Ambisjonen med CSRD er at bærekraftsrapportering på lang sikt skal ha samme kvalitet, som finansiell rapportering.
Hvem dekkes av CSRD?
I første omgang vil CSRD omfatte ca. 49 000 selskaper, på tvers av EUs medlemsland. Dette er langt mer enn forgjengeren NFRD, som bare inkluderer rundt 11 700 bedrifter.
At flere selskaper blir berørt av direktivet skyldes at de nye standardene for bærekraftsrapportering omfatter både store- og børsnoterte selskaper, samt SMB-segmentet av bedrifter i Danmark.
Men også mindre bedrifter kan bli berørt av de skjerpede kravene til bærekraftsrapportering, da du som leverandør kan bli bedt om å dokumentere- og synliggjøre eventuelle bærekraftige tiltak.
Når trer CSRD i kraft?
For store- og børsnoterte selskaper forventes CSRD å trer i kraft i regnskapsåret som starter 1. januar 2024.
SMB-segmentet kan regne med at det går en lengre periode før oppstart. Det forventes at denne gruppen først dekkes av CSRD, fra og med 2026. Det er imidlertid ikke usannsynlig at både SMB og andre selskaper likevel vil bli berørt av de nye lov- og rapporteringskravene, allerede i 2024. Dette fordi det vil være nødvendig for store aktører å skjerpe kravene til at deres underleverandører skal kunne melde seg i henhold til lovverket.
CSRD-krav til bærekraft
Med CSRD følger behovet for detaljerte rapporteringskrav som presiserer hva, hvordan og når virksomheter skal rapportere om deres bærekraftsinnsats.
Denne bærekraftsrapporteringen skal skje i samsvar med EFRAGs bærekraftsstandarder – bedre kjent som European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Per nå er ESRS-standardene fortsatt under utarbeidelse, men det forventes både tværgående standarder og bransjespesifikke standarder.
Med standardene har EU som mål å øke transparensen og sikre at virksomheter kan rapportere om sine bærekraftige tiltak på samme nivå som deres finansielle rapportering.
CSRD-rapporteringskrav: Hva skal den inneholde?
Virksomheter som er berørt av direktivet, skal legge frem informasjon som gjør det mulig å danne seg et overblikk og forståelse av virksomhetens påvirkning på klima, menneskerettigheter, miljø osv., samtidig som man forstår hvordan disse områdene påvirker virksomheten.
Selve bærekraftsrapporteringen skal offentliggjøres i et dedikert avsnitt i virksomhetens årsrapport. Det blir derfor også et CSRD-krav at den skal ha en revisorerklæring – og at informasjonen skal digitalt "tagges", slik at den kan maskinleses.
Som et utgangspunkt vil kravene i CSRD fokusere på tre hovedområder:
- Miljøfaktorer – inkluderer tilpasning og reduksjon av klimaendringer, ressursforbruk, sirkulær økonomi, forurensning, biologisk mangfold og lignende.
- Sosiale faktorer – inkluderer like muligheter og rettigheter, gode arbeidsforhold, menneskerettigheter og lignende.
- Governance – inkludert styrings- og tilsynsorganer, forretningsetikk, bedriftskultur, politisk engasjement, internkontroll, systemer for risikostyring og lignende.
For hvert av de ovennevnte områder må bedrifter gjøre et bredt spekter av informasjon tilgjengelig, for alle interessenter. Dette gjelder blant annet informasjon om forretningsmodell, strategi, bærekraftspolitikk, negativ påvirkning på bærekraftsområdet og ledelsens rolle i arbeidet med bærekraft.
CSRD vil også være nært knyttet til andre EU-relaterte initiativer – inkludert Disclosure-forordningen, taksonomiforordningen, samt det kommende Due Diligence-direktivet CSDD.
